juni 2008

Etter aa ha jobbet som laerer paa en afrikansk barneskole i en uke har jeg i alle fall faatt et lite inntrykk av hvordan de har det. For mange barn i hvert klasserom, strenge regler, for lite utstyr og materiale, men noen av de lykkeligste og mest fantastiske ungene jeg noen gang har moett. Det begynte med "Miss Ingrid", men da en av ungene fikk for seg at jeg het Miss England var det vanskelig aa snu tilbake. Disiplin er det nok av og siden det er en helt annen kultur blir det etterhvert vanskelig aa se hva man foretrekker av vaeremaaten hjemme og vaeremaaten her. Noen ting er bedre, noen ting er verre.

Jeg blir ofte satt ut av enkelte ting. Som da laereren fortalte barna at hvis noen tok paa dem paa en ubehagelig maate saa maatte de si nei. Som om det var en helt dagligdags ting som kunne skje.. Stakkars barn. De har ingenting. Noen har ikke blyant en gang og gaar glipp av mye skriving paa skolen. Er de saa heldige aa ha farger er de noedt til aa dele. De er i alle fall heldige nok til aa gaa paa skole. Det prosjektet jeg skal paa neste uke er for barn som vil komme. 50 prosent av barna i det omraadet har ikke raad til aa gaa paa skole, saa vi har 2 uker til aa laere dem saa mye som mulig, noe som blir vanskelig naar mange av dem ikke snakker engelsk. Om vi bare kunne gjoere mer for dem.

Det er et farlig omraade aa bo i, ikke bare for barna, men for oss hvite jenter. Gaaturer paa lyse dagen er ikke en selvfoelge.. Da vi kjopte kinobilletter her om dagen maatte vi krysse av hudfargen vaar. Litt av en undersoekelse..

Savner jeg Norge?
Det er iiiiiskaldt om natten og aaaaltfor varmt om dagen. Savner norskt vann.. det er vel egentlig det. Det meste annet finner man her og. Vi skal til og med paa fjelltur i morra. Slaar det norske fjell?!

Ingen bilder denne uka siden datamaskinen ikke tillater det.

Fortsatt en, i det store og hele, fantastisk tur!
Mye nytt, mye spennende, mye annerledes - Mye aa savne..

Se bildene jeg har lagt ut paa http://www.travellerspoint.com/photos/gallery/users/IngridMA/

Ja, hva er egentlig "african time"? Joda, det betyr aa starte litt senere enn planlagt.. mellom 10 min og 3 timer senere enn planlagt. Det har tatt noen dager, men naa som jeg er inne i african time foeles det ganske behagelig. Man kan ta seg tid til alt mulig! For her er nemlig ikke tid penger, i alle fall ikke for de som kommer fra Europa. Her kan man ta seg raad til det meste. En maxitaxi hjem fra byen med 7 mennesker kostet oss ca 3 norske kroner hver.. og middag paa restaurant blir max hundre kroner om man kjoerer paa med et par glass gode vinglass ved siden av. Dette er vel aa merke paa en litt dyrere restaurant.

Dagene saa langt har vi tilbrakt i byen, sett ulike monumenter og faatt en fin guidet tur fra SASTS; de som "passer paa oss" her i Cape Town. Vakker natur blandet med hoeye, moderne bygninger, fattigdom, rikdom og opptil 4 aarstider kan utspringe seg paa en dag, man kan aldri vite hva man skal ta paa seg naar man skal ut. Er det foerst varmt er det VARMT, men begynner det foerst aa blaase, ja da henger man etter lyktestolpene.

"Forskjellsbehandling" beskriver godt det jeg har sett hittil. At hudfargen kan ha saa mye aa si i 2008 er helt forferdelig aa faktisk oppleve. Og paa utestedene hender det nesten alltid at gutter maa betale en god sum for aa komme inn, mens jentene kommer inn gratis.. Hvis man tror man har sett tiggere og fattigdom paa gatene i Europa forandrer man fort mening etter aa ha sett mange av tilfellene i Afrika. Allikevel er menneskene helt fantastiske her nede, saa hyggelige og blide som over hodet mulig. I dag skal vi paa vinsmaking og i morgen skal vi utforske hele Cape Town regionen, blant annet Kapp det gode haap. Planer er lagt for hver eneste dag og det er saa utrolig mye aa se. Foerst paa fredag blir vi kjoert ut i de fattige omraadene hvor vi skal arbeide, det blir nok litt annet enn det vi har sett hittil, men SASTS har forberedt oss godt paa hva vi kommer til aa oppleve og hvordan vi skal takle ulike situasjoner. Gleder meg, gruer meg, gleder meg! Dette er i alle fall ikke noe aa angre paa.

Loevenes Konge er uten tvil tegnet i Afrika. Det er nettopp slik det ser ut her. Da flyet som inneholdt et par hundre amerikanere og meg landet var det landskapet utenfor vinduet som gjorde det umulig aa titte vekk. Det var jo selvfoelgelig ganske spennende aa komme til den nye byen, men etter aa ha utforsket byen litt paa egenhaand, lest noen blader paa rommet og sovet litt ble det litt ensomt. Det foeltes litt som om jeg var den eneste som var der. Men saa. Ut av det store og blaa kommer en hel haug med mennesker, som faktisk kommer til Cape Town city hver helg fra prosjektene deres for aa feste, og inviterer meg til aa bli med dem ut. Jeg var jo sikker paa at ute paa kvelden i Cape Town var doedsdom, men neida! Fyttikaetten som de folka kan danse! Alt fra afrikansk musikk til under my umbrella musikk og selv om noen var 2 mm fra aa ta kameraet mitt saa var vi flinke til aa passe paa hverandre. Wow, fo en gjeng de folka er.. Helt fantastisk! Hadde det utrolig arti, selv om jeg var den eneste som ikke turte spise nattmat fra gatebu. Sikkert ogsaa derfor jeg er den eneste som maa ty til paracet i dag. En fantastisk foerste dag i Cape Town, tenk at jeg skal vaere her 51 til.. Da blir det mye aa oppleve! Introduksjonsuka starter i dag! Hei og haa!

Mye mas her, faar se om bildene kommer snart..

Vaksinene gjør det umulig å løfte armene, sekken er umulig å pakke og reisen er kun 2 dager unna. Bedre blir det ikke når denne 15 timers flyreise skal finne sted fredag den 13. juni.. Og etter å ha scannet kalenderen grundig viser det seg at denne datoen, den trettende, kun plasserer seg på en fredag nettopp denne måneden i løpet av hele året. Overtroisk er jeg vel ikke, men det er da mistenkelig typisk.

Men det er ikke det jeg tenker mest på. For hva tar man egentlig med seg til Afrika? Løvebeskyttelse og lite klær? Nei, det har seg nemlig slik at vintersesongen starter nå i juni, og jeg er blitt tilrådet å ta med både votter og lue. Forvirringen er sterk.

Allikevel har en glede/grue-følelse samlet seg gradvis i blodårene mine sammen med mengder av vaksiner og piller og jeg vet at dette kommer til å bli en opplevelse for livet. En totalt ukjent kultur kommer til å slå imot meg og jeg er utrolig motivert til å ta imot alle nye opplevelser.

Å ta turen alene har da aldri stoppet meg før! Africa, here I come.