Reiseblogg fra Travellerspoint

Et liv innenfor 4 vegger

Sive Nathi hjem for utviklingshemmede

De bestemmer ikke naar de skal sove, naar de maa vaakne, hva de ser, hvordan de skal ligge eller sitte, naar de skal spise, hva de spiser, hvor mye de skal spise, ikke minst hvor fort maten blir dyttet inn i munnen deres.. Ikke bedre er det med hvor rene de er eller hva de har paa seg. Kanskje maa de sitte med baesj i bleia (dvs. et haandkle) i 7 - 8 timer.
Et liv i et moerkt rom, 6 senger, 6 rullestoler, 6 barn. Det er alt det er plass til. Noen klarer ikke aa bevege beina lenger for de har ikke muligheten til det, de faar ikke hjelp til det. Disse noen er fra 4 aar og oppover, de er funksjonshemmede barn forlatt i et hjem uten mulighet til aa utvikle seg mer enn pleierne tillater. Disse noen kan ikke snakke, gaa eller spise selv. De faar aldri sjansen til aa proeve.
Det er en pleierske paa hvert rom. Hun maa vaske barna, kle paa dem, mate dem tre ganger om dagen, gi dem vann med skje, rydde, vaske, vaske klaer og alt annet som et menneske trenger. Og i hvert rom er det 6 barn. Et rom uten vinduer, kun en ussel lampe i taket og barna som sitter paa rekke inntil veggen som teddybjoerner.
Pleierene jobber 8 timer om dagen. 13 paa dagskift, 2 paa nattskift (dvs mellom 17:00 og 07:00). 2 pleiere for 70 handikappede voksne og barn. Med en maanedsloenn paa 650kr, ville du gjort det?

Det er en opplevelse aa jobbe i Sive Nathi. Paa godt og vondt. Jeg vet aldri om de aapner munnen for aa puste eller for aa faa mer mat. Det er ganske farlig aa gamble. Spy og mat paa klaer og i haaret hver dag og i dag har jeg loept Cape Town rundt for aa vinne et vaskeri. Ingen rene klaer igjen til min safari.
Jeg jobbet kun en uke i Sive Nathi, og jeg vet at jeg gjorde en liten forskjell om ikke saa veldig stor. Ikke bare matet vi og vasket dem, men vi tok dem med ut og strakk paa bein og armer som er grusomt stive. For noen er det for sent. Armene deres er boeyd og vil ikke kunne rettes ut igjen. Det foeltes ut som et mirakel da en av guttene paa 5 aar, den mest ivrige av dem klarte aa staa alene for foerste gang etter at jeg og Philipp (en volunteer fra Tyskland) hadde jobbet hard fysoterapi med han i tre dager. Foelte meg som en stolt mor. Men vil han noen gang faa sjansen til aa gjoere det igjen naa som vi drar?

Den nye familien jeg har bodd hos denne uka tok til seg et av disse barna i mars. Denne lille gutten var 5 aar, kunne ikke staa, ikke snakke, ikke spise selv og var halvt blind. I dag snakker han 3 spraak (afrikaans, engelsk og corsa - basic), gaar, loeper, gaar paa skole og spiser som alle andre barn. Det er helt utrolig. Han har fortsatt problemer med synet og hodet hans er unormalt stort, men han har faatt en utrolig sjanse til aa leve et "normalt" liv. Ingen paa Sive Nathi trodde han kunne gjoere noe som helst. Slike historier faar meg til aa ville ta med et par av dem hjem. Spoers vel hva Rune sier til det:p

Gleder meg ubeskrivelig mye til en norsk, varm dusj.. norskt vann.. norsk sjokolade.. en deeeeeilig varm seng, og ikke minst rene klaer..

Skrevet av IngridMA 08:49

Send via e-postFacebookStumbleUponRedditDel.icio.usIloho

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint