Reiseblogg fra Travellerspoint

Et liv innenfor 4 vegger

Sive Nathi hjem for utviklingshemmede

De bestemmer ikke naar de skal sove, naar de maa vaakne, hva de ser, hvordan de skal ligge eller sitte, naar de skal spise, hva de spiser, hvor mye de skal spise, ikke minst hvor fort maten blir dyttet inn i munnen deres.. Ikke bedre er det med hvor rene de er eller hva de har paa seg. Kanskje maa de sitte med baesj i bleia (dvs. et haandkle) i 7 - 8 timer.
Et liv i et moerkt rom, 6 senger, 6 rullestoler, 6 barn. Det er alt det er plass til. Noen klarer ikke aa bevege beina lenger for de har ikke muligheten til det, de faar ikke hjelp til det. Disse noen er fra 4 aar og oppover, de er funksjonshemmede barn forlatt i et hjem uten mulighet til aa utvikle seg mer enn pleierne tillater. Disse noen kan ikke snakke, gaa eller spise selv. De faar aldri sjansen til aa proeve.
Det er en pleierske paa hvert rom. Hun maa vaske barna, kle paa dem, mate dem tre ganger om dagen, gi dem vann med skje, rydde, vaske, vaske klaer og alt annet som et menneske trenger. Og i hvert rom er det 6 barn. Et rom uten vinduer, kun en ussel lampe i taket og barna som sitter paa rekke inntil veggen som teddybjoerner.
Pleierene jobber 8 timer om dagen. 13 paa dagskift, 2 paa nattskift (dvs mellom 17:00 og 07:00). 2 pleiere for 70 handikappede voksne og barn. Med en maanedsloenn paa 650kr, ville du gjort det?

Det er en opplevelse aa jobbe i Sive Nathi. Paa godt og vondt. Jeg vet aldri om de aapner munnen for aa puste eller for aa faa mer mat. Det er ganske farlig aa gamble. Spy og mat paa klaer og i haaret hver dag og i dag har jeg loept Cape Town rundt for aa vinne et vaskeri. Ingen rene klaer igjen til min safari.
Jeg jobbet kun en uke i Sive Nathi, og jeg vet at jeg gjorde en liten forskjell om ikke saa veldig stor. Ikke bare matet vi og vasket dem, men vi tok dem med ut og strakk paa bein og armer som er grusomt stive. For noen er det for sent. Armene deres er boeyd og vil ikke kunne rettes ut igjen. Det foeltes ut som et mirakel da en av guttene paa 5 aar, den mest ivrige av dem klarte aa staa alene for foerste gang etter at jeg og Philipp (en volunteer fra Tyskland) hadde jobbet hard fysoterapi med han i tre dager. Foelte meg som en stolt mor. Men vil han noen gang faa sjansen til aa gjoere det igjen naa som vi drar?

Den nye familien jeg har bodd hos denne uka tok til seg et av disse barna i mars. Denne lille gutten var 5 aar, kunne ikke staa, ikke snakke, ikke spise selv og var halvt blind. I dag snakker han 3 spraak (afrikaans, engelsk og corsa - basic), gaar, loeper, gaar paa skole og spiser som alle andre barn. Det er helt utrolig. Han har fortsatt problemer med synet og hodet hans er unormalt stort, men han har faatt en utrolig sjanse til aa leve et "normalt" liv. Ingen paa Sive Nathi trodde han kunne gjoere noe som helst. Slike historier faar meg til aa ville ta med et par av dem hjem. Spoers vel hva Rune sier til det:p

Gleder meg ubeskrivelig mye til en norsk, varm dusj.. norskt vann.. norsk sjokolade.. en deeeeeilig varm seng, og ikke minst rene klaer..

Skrevet av IngridMA 08:49 Kommentarer (0)

Bavianer!!!

paa flyttefot

Ja, i dag moette jeg nemlig bavianer!! Jeg var paa vei til aa ta et bilde av den fine utsikten paa the Cape of good hope da en teit hund kommer inn i fokus, men da jeg skulle jage den vekk tok den tak i veska mi, (tenkte raskt; hmm, dette kan ikke en vanlig hund gjoere..) jeg tar kameraet vekk fra ansiktet og ser en bavian staa rett foran meg og en gjeng med turister i ferd med aa ta bilder av oss mens denne roeveren prover aa ta veska mi.. I sjokk og hast snublet jeg bakover, dro til meg veska og tok et bilde midt i tryne paa stakkaren saa han trakk seg tilbake. Uff da.. Men spennende var det! Vi kjoerte rundt hele kysten, saa struts, hval, bavianer, apekatter, rare fuglearter (ikke saa veeeldig spennende), seler og pingviner. Vi tok nemlig en baat ut til seloeya hvor de laa aa solte seg i det fantastike "sommervaeret" og vi tok ogsaa turen til pingvinstranda. Riktig, en strand med pingviner. Saa fantastiske dyr! Overalt! Bavianen var dagens store oeyeblikk.

Det er slutten paa min fjerde uke i Soer-Afrika (det gjenstaar 3,5 uker til) og arbeidet paa skolene er over. Veldig trist aa si hade til disse barna som jeg i loepet av kun 2 uker har faatt et veldig naert forhold til. Hvordan kan smaa barn bli taarevaate av glede for kun en kopp suppe.. Eller en lekebil! Da vi hadde en lottotrekning paa mandag med premier til alle barna (som var pakket inn) var det stoooor glede i rommet. Men vi frivillighetsarbeidere ble litt forbauset over at det var ingen som faktisk pakket opp gavene sine, de satt nemlig bare og holdt dem inntil seg, blide og fornoeyde. Vi lot dem gjoere det, kanskje de ventet til alle hadde faatt! Men neida, de 70 ungene satt fortsatt med gavene fint innpakket helt til slutten av trekningen og vi spurte om de ikke ville pakke dem opp! Ingen forstaar noe... Saa vi maa demonstrere med en av pakkene og river papiret av. Foerst i sjokk fordi de tror vi oedelegger den fine "gaven" ved aa rive av papiret, forstaar barna snart at det faktisk er noe inni og de hopper av glede. For oss er det en veldig merkelig opplevelse, men hvorfor skal det egentlig vaere saa vanlig aa pakke inn gaver...?

Neste uke skal jeg til en ny familie og jobbe med handikappede barn i et hjem. Det skal visst vaere veldig krevende og vanskelig saa jeg er litt redd, men gleder meg til nye erfaringer og opplevelser. Tiden gaar bare fortere og fortere, er ikke lenge til jeg skal hjem! De to siste ukene skal jeg paa safari, uten dusj, uten do... !!! jippi! hehe.. I kveld baerer det ut igjen. Paa fin restaurant for saa aa komme oss ut paa Cape Town town og danse med alle de andre. I gaar fikk jeg en full middag med dessert og 4 STORE drinker til 133 kroner... Helt vilt.. Kommer til aa bli en bitter norsk statsborger i de norske butikkene/barene til aaret! Dyrt, dyrt, dyrt..

Opplevelser hver dag.... Fy, saa goey!

Skrevet av IngridMA 08:55 Kommentarer (0)

Etter en uke som laerer

Miss England!

Etter aa ha jobbet som laerer paa en afrikansk barneskole i en uke har jeg i alle fall faatt et lite inntrykk av hvordan de har det. For mange barn i hvert klasserom, strenge regler, for lite utstyr og materiale, men noen av de lykkeligste og mest fantastiske ungene jeg noen gang har moett. Det begynte med "Miss Ingrid", men da en av ungene fikk for seg at jeg het Miss England var det vanskelig aa snu tilbake. Disiplin er det nok av og siden det er en helt annen kultur blir det etterhvert vanskelig aa se hva man foretrekker av vaeremaaten hjemme og vaeremaaten her. Noen ting er bedre, noen ting er verre.

Jeg blir ofte satt ut av enkelte ting. Som da laereren fortalte barna at hvis noen tok paa dem paa en ubehagelig maate saa maatte de si nei. Som om det var en helt dagligdags ting som kunne skje.. Stakkars barn. De har ingenting. Noen har ikke blyant en gang og gaar glipp av mye skriving paa skolen. Er de saa heldige aa ha farger er de noedt til aa dele. De er i alle fall heldige nok til aa gaa paa skole. Det prosjektet jeg skal paa neste uke er for barn som vil komme. 50 prosent av barna i det omraadet har ikke raad til aa gaa paa skole, saa vi har 2 uker til aa laere dem saa mye som mulig, noe som blir vanskelig naar mange av dem ikke snakker engelsk. Om vi bare kunne gjoere mer for dem.

Det er et farlig omraade aa bo i, ikke bare for barna, men for oss hvite jenter. Gaaturer paa lyse dagen er ikke en selvfoelge.. Da vi kjopte kinobilletter her om dagen maatte vi krysse av hudfargen vaar. Litt av en undersoekelse..

Savner jeg Norge?
Det er iiiiiskaldt om natten og aaaaltfor varmt om dagen. Savner norskt vann.. det er vel egentlig det. Det meste annet finner man her og. Vi skal til og med paa fjelltur i morra. Slaar det norske fjell?!

Ingen bilder denne uka siden datamaskinen ikke tillater det.

Fortsatt en, i det store og hele, fantastisk tur!
Mye nytt, mye spennende, mye annerledes - Mye aa savne..

Se bildene jeg har lagt ut paa http://www.travellerspoint.com/photos/gallery/users/IngridMA/

Skrevet av IngridMA 06:32 Kommentarer (0)

Guidet turer i Cape Town

"African time"

Ja, hva er egentlig "african time"? Joda, det betyr aa starte litt senere enn planlagt.. mellom 10 min og 3 timer senere enn planlagt. Det har tatt noen dager, men naa som jeg er inne i african time foeles det ganske behagelig. Man kan ta seg tid til alt mulig! For her er nemlig ikke tid penger, i alle fall ikke for de som kommer fra Europa. Her kan man ta seg raad til det meste. En maxitaxi hjem fra byen med 7 mennesker kostet oss ca 3 norske kroner hver.. og middag paa restaurant blir max hundre kroner om man kjoerer paa med et par glass gode vinglass ved siden av. Dette er vel aa merke paa en litt dyrere restaurant.

Dagene saa langt har vi tilbrakt i byen, sett ulike monumenter og faatt en fin guidet tur fra SASTS; de som "passer paa oss" her i Cape Town. Vakker natur blandet med hoeye, moderne bygninger, fattigdom, rikdom og opptil 4 aarstider kan utspringe seg paa en dag, man kan aldri vite hva man skal ta paa seg naar man skal ut. Er det foerst varmt er det VARMT, men begynner det foerst aa blaase, ja da henger man etter lyktestolpene.

"Forskjellsbehandling" beskriver godt det jeg har sett hittil. At hudfargen kan ha saa mye aa si i 2008 er helt forferdelig aa faktisk oppleve. Og paa utestedene hender det nesten alltid at gutter maa betale en god sum for aa komme inn, mens jentene kommer inn gratis.. Hvis man tror man har sett tiggere og fattigdom paa gatene i Europa forandrer man fort mening etter aa ha sett mange av tilfellene i Afrika. Allikevel er menneskene helt fantastiske her nede, saa hyggelige og blide som over hodet mulig. I dag skal vi paa vinsmaking og i morgen skal vi utforske hele Cape Town regionen, blant annet Kapp det gode haap. Planer er lagt for hver eneste dag og det er saa utrolig mye aa se. Foerst paa fredag blir vi kjoert ut i de fattige omraadene hvor vi skal arbeide, det blir nok litt annet enn det vi har sett hittil, men SASTS har forberedt oss godt paa hva vi kommer til aa oppleve og hvordan vi skal takle ulike situasjoner. Gleder meg, gruer meg, gleder meg! Dette er i alle fall ikke noe aa angre paa.

Skrevet av IngridMA 00:48 Kommentarer (0)

De foerste dagene i Cape Town

Helt ALENE!

Loevenes Konge er uten tvil tegnet i Afrika. Det er nettopp slik det ser ut her. Da flyet som inneholdt et par hundre amerikanere og meg landet var det landskapet utenfor vinduet som gjorde det umulig aa titte vekk. Det var jo selvfoelgelig ganske spennende aa komme til den nye byen, men etter aa ha utforsket byen litt paa egenhaand, lest noen blader paa rommet og sovet litt ble det litt ensomt. Det foeltes litt som om jeg var den eneste som var der. Men saa. Ut av det store og blaa kommer en hel haug med mennesker, som faktisk kommer til Cape Town city hver helg fra prosjektene deres for aa feste, og inviterer meg til aa bli med dem ut. Jeg var jo sikker paa at ute paa kvelden i Cape Town var doedsdom, men neida! Fyttikaetten som de folka kan danse! Alt fra afrikansk musikk til under my umbrella musikk og selv om noen var 2 mm fra aa ta kameraet mitt saa var vi flinke til aa passe paa hverandre. Wow, fo en gjeng de folka er.. Helt fantastisk! Hadde det utrolig arti, selv om jeg var den eneste som ikke turte spise nattmat fra gatebu. Sikkert ogsaa derfor jeg er den eneste som maa ty til paracet i dag. En fantastisk foerste dag i Cape Town, tenk at jeg skal vaere her 51 til.. Da blir det mye aa oppleve! Introduksjonsuka starter i dag! Hei og haa!

Mye mas her, faar se om bildene kommer snart..

Skrevet av IngridMA 02:24 Kommentarer (0)

(Innlegg 1 - 5 av 6) Side [1] 2 »